Author Viggo Stuckenberg Min Kniv var borte, men Pisken tog jeg, og stolte Strimer om Lænd jeg slog dig! Det var, som Djævlen om Skaftet greb, hvert Hvin af Snærten som Storme peb! Og du — du hyled og jog af Gaard! ... som de smaa Blomster mod Efteraar. Rate this poem Select ratingGive it 1/5Give it 2/5Give it 3/5Give it 4/5Give it 5/5 No votes yet Rate Log in or register to post comments